Bokmålsordboka
eruptiv 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et eruptiv | eruptivet | eruptiveruptiver | eruptivaeruptivene |
Opphav
av latin erumpere ‘bryte ut’Betydning og bruk
bergart som er oppstått ved erupsjon (1)
Eksempel
- eruptivene nord for Oslo