Bokmålsordboka
surrekopp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en surrekopp | surrekoppen | surrekopper | surrekoppene |
Betydning og bruk
surrete person;
jamfør kopp (2, 3)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en surrekopp | surrekoppen | surrekopper | surrekoppene |