Bokmålsordboka
streikebryting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en streikebryting | streikebrytingen | streikebrytinger | streikebrytingene |
| hunkjønn | ei/en streikebryting | streikebrytinga | ||
Betydning og bruk
det å utføre arbeidet til noen som er tatt ut i streik;
Eksempel
- bli beskyldt for streikebryting;
- selskapet avviser at det har foregått noen form for streikebryting