Bokmålsordboka
erlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å erlegge | erlegger | erla | har erlagt | erlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| erlagt + substantiv | erlagt + substantiv | den/det erlagte + substantiv | erlagte + substantiv | erleggende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- erlegge den avtalte kjøpesummen