Bokmålsordboka
adam
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en adam | adamen | adamer | adamene |
Opphav
etter navnet til den bibelske personen Adam i skapelsesberetningen (1. Mos.)Faste uttrykk
- den gamle adamden syndige menneskenaturen
- i adams draktnaken