Bokmålsordboka
sosiallovgivning, sosiallovgiving, sosiallovgiing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sosiallovgiing | sosiallovgiingen | sosiallovgiinger | sosiallovgiingene |
| en sosiallovgiving | sosiallovgivingen | sosiallovgivinger | sosiallovgivingene | |
| en sosiallovgivning | sosiallovgivningen | sosiallovgivninger | sosiallovgivningene | |
| hunkjønn | ei/en sosiallovgiing | sosiallovgiinga | sosiallovgiinger | sosiallovgiingene |
| ei/en sosiallovgiving | sosiallovgivinga | sosiallovgivinger | sosiallovgivingene | |
| ei/en sosiallovgivning | sosiallovgivninga | sosiallovgivninger | sosiallovgivningene | |
Betydning og bruk
lovgivning som skal forebygge og minske sosiale vansker