Bokmålsordboka
solhelling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en solhelling | solhellingen | solhellinger | solhellingene |
| hunkjønn | ei/en solhelling | solhellinga | ||
Betydning og bruk
helling (1, 2) som vender mot sola
Eksempel
- snøen tinte i solhellingene