Bokmålsordboka
reinbeite
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et reinbeite | reinbeitet | reinbeiter | reinbeitareinbeitene |
Betydning og bruk
område brukt som beite (2, 2) for rein (2
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et reinbeite | reinbeitet | reinbeiter | reinbeitareinbeitene |