Bokmålsordboka
selvskading, sjølskading
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvskading | selvskadingen | selvskadinger | selvskadingene |
| en sjølskading | sjølskadingen | sjølskadinger | sjølskadingene | |
| hunkjønn | ei/en selvskading | selvskadinga | selvskadinger | selvskadingene |
| ei/en sjølskading | sjølskadinga | sjølskadinger | sjølskadingene | |
Betydning og bruk
det å (bevisst) skade sin egen kropp eller påføre seg selv smerte, for eksempel ved å kutte seg