Bokmålsordboka
selvdestruktiv, sjøldestruktiv
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvdestruktiv | selvdestruktivt | selvdestruktive | selvdestruktive |
| sjøldestruktiv | sjøldestruktivt | sjøldestruktive | sjøldestruktive |
Betydning og bruk
som er ødeleggende eller skadelig for en selv
Eksempel
- de driver med rus og selvdestruktiv atferd