Bokmålsordboka
skogsvei, skogsveg, skogvei, skogveg, skauvei, skauveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skauveg | skauvegen | skauveger | skauvegene |
| en skauvei | skauveien | skauveier | skauveiene |
| en skogsveg | skogsvegen | skogsveger | skogsvegene |
| en skogsvei | skogsveien | skogsveier | skogsveiene |
| en skogveg | skogvegen | skogveger | skogvegene |
| en skogvei | skogveien | skogveier | skogveiene |
Betydning og bruk
vei i skogen, opprinnelig bygd til tømmerkjøring;