Bokmålsordboka
skogskar, skaukar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skaukar | skaukaren | skaukarer | skaukarene |
| en skogskar | skogskaren | skogskarer | skogskarene |
Betydning og bruk
mann som driver med skogsarbeid;
jamfør kar (1, 1)