Bokmålsordboka
skjeggløs, skjegglaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skjegglaus | skjegglaust | skjegglause | skjegglause |
| skjeggløs | skjeggløst | skjeggløse | skjeggløse |
Betydning og bruk
som ikke har skjegg, enten fordi en er barbert eller av naturlige årsaker
Eksempel
- en skjeggløs ungdom;
- han hadde ikke vært skjeggløs siden han giftet seg