Bokmålsordboka
skolevegring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skolevegring | skolevegringen | skolevegringer | skolevegringene |
hunkjønn | ei/en skolevegring | skolevegringa |
Betydning og bruk
fravær fra skolen på grunn av frykt eller angst;
det å vegre seg for å gå på skolen