Bokmålsordboka
skittlukt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skittlukt | skittlukten | skittlukter | skittluktene |
| hunkjønn | ei/en skittlukt | skittlukta | ||
Betydning og bruk
dårlig lukt, av skitt (1, 1) eller lignende
Eksempel
- det var en skikkelig skittlukt på do