Bokmålsordboka
veiskjæring, vegskjæring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vegskjæring | vegskjæringen | vegskjæringer | vegskjæringene |
| en veiskjæring | veiskjæringen | veiskjæringer | veiskjæringene | |
| hunkjønn | ei/en vegskjæring | vegskjæringa | vegskjæringer | vegskjæringene |
| ei/en veiskjæring | veiskjæringa | veiskjæringer | veiskjæringene | |
Betydning og bruk
sted der veien skjærer seg gjennom en haug eller lignende