Bokmålsordboka
skogbjørn, skaubjørn
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skaubjørn | skaubjørnen | skaubjørner | skaubjørnene |
en skogbjørn | skogbjørnen | skogbjørner | skogbjørnene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skaubjørn | skaubjørnen | skaubjørner | skaubjørnene |
en skogbjørn | skogbjørnen | skogbjørner | skogbjørnene |