Bokmålsordboka
skilling 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skilling | skillingen | skillinger | skillingene |
| hunkjønn | ei/en skilling | skillinga | ||
Betydning og bruk
det å skille (2, 1)
Eksempel
- skilling av rein i flere flokker