Bokmålsordboka
seighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en seighet | seigheten | seigheter | seighetene |
hunkjønn | ei/en seighet | seigheta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en seighet | seigheten | seigheter | seighetene |
hunkjønn | ei/en seighet | seigheta |