Bokmålsordboka
selvfornøyd, selvfornøgd, sjølfornøyd, sjølfornøgd
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvfornøgd | selvfornøgd | selvfornøgde | selvfornøgde |
| selvfornøyd | selvfornøyd | selvfornøyde | selvfornøyde |
| sjølfornøgd | sjølfornøgd | sjølfornøgde | sjølfornøgde |
| sjølfornøyd | sjølfornøyd | sjølfornøyde | sjølfornøyde |
Betydning og bruk
fornøyd med seg selv
Eksempel
- hun satte opp en selvfornøyd mine