Bokmålsordboka
skamfile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamfile | skamfiler | skamfila | har skamfila | skamfil! |
| skamfilet | har skamfilet | |||
| skamfilte | har skamfilt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skamfila + substantiv | skamfila + substantiv | den/det skamfila + substantiv | skamfila + substantiv | skamfilende |
| skamfilet + substantiv | skamfilet + substantiv | den/det skamfilede + substantiv | skamfilede + substantiv | |
| den/det skamfilete + substantiv | skamfilete + substantiv | |||
| skamfilt + substantiv | skamfilt + substantiv | den/det skamfilte + substantiv | skamfilte + substantiv | |
Betydning og bruk
slite i stykker ved å gnikke eller gnure
Eksempel
- skamfile tauverk og seil