Bokmålsordboka
selvkjær, sjølkjær
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvkjær | selvkjært | selvkjære | selvkjære |
| sjølkjær | sjølkjært | sjølkjære | sjølkjære |
Betydning og bruk
som har (altfor) mye tanke for seg selv og sin egen velferd;