Artikkelside

Bokmålsordboka

selvdyrker, sjøldyrker

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en selvdyrkerselvdyrkerenselvdyrkereselvdyrkerne
en sjøldyrkersjøldyrkerensjøldyrkeresjøldyrkerne

Betydning og bruk

  1. person som dyrker seg selv;
    person som setter seg selv høyt
  2. person som dyrker noe selv, for eksempel egne grønnsaker