Bokmålsordboka
selvtilfredshet, sjøltilfredshet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvtilfredshet | selvtilfredsheten | selvtilfredsheter | selvtilfredshetene |
| en sjøltilfredshet | sjøltilfredsheten | sjøltilfredsheter | sjøltilfredshetene | |
| hunkjønn | ei/en selvtilfredshet | selvtilfredsheta | selvtilfredsheter | selvtilfredshetene |
| ei/en sjøltilfredshet | sjøltilfredsheta | sjøltilfredsheter | sjøltilfredshetene | |
Betydning og bruk
det å være fornøyd med seg selv