Bokmålsordboka
sykeliggjøring, sjukeliggjøring, sykliggjøring, sjukliggjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sjukeliggjøring | sjukeliggjøringen | sjukeliggjøringer | sjukeliggjøringene |
| en sjukliggjøring | sjukliggjøringen | sjukliggjøringer | sjukliggjøringene | |
| en sykeliggjøring | sykeliggjøringen | sykeliggjøringer | sykeliggjøringene | |
| en sykliggjøring | sykliggjøringen | sykliggjøringer | sykliggjøringene | |
| hunkjønn | ei/en sjukeliggjøring | sjukeliggjøringa | sjukeliggjøringer | sjukeliggjøringene |
| ei/en sjukliggjøring | sjukliggjøringa | sjukliggjøringer | sjukliggjøringene | |
| ei/en sykeliggjøring | sykeliggjøringa | sykeliggjøringer | sykeliggjøringene | |
| ei/en sykliggjøring | sykliggjøringa | sykliggjøringer | sykliggjøringene | |
Betydning og bruk
det å framstille en person eller situasjon som syk eller unormal
Eksempel
- unngå sykeliggjøring av hverdagsplager