Bokmålsordboka
enkelthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en enkelthet | enkeltheten | enkeltheter | enkelthetene |
| hunkjønn | ei/en enkelthet | enkeltheta | ||
Betydning og bruk
enkelt del av kompleks helhet;
detalj
Eksempel
- enkeltheter om ulykken foreligger ikke ennå;
- saken ble drøftet i alle enkeltheter;
- nærmere enkeltheter