Bokmålsordboka
ætling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ætling | ætlingen | ætlinger | ætlingene |
Opphav
svensk ättling ‘etterkommer’, norrønt ættingi ‘slektning’; av ætt (1Betydning og bruk
Eksempel
- en ætling av Harald Hårfagre