Bokmålsordboka
silbein, silben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et silbein | silbeinet | silbein | silbeinasilbeinene |
| et silben | silbenet | silben | silbenasilbenene |
Opphav
av sil (1Betydning og bruk
bein som ligger mellom hjerne- og nesehulen og har tallrike små åpninger for luktenervene