Artikkelside

Bokmålsordboka

enke

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen enkeenkenenkerenkene
hunkjønnei/en enkeenka

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt ekkja; beslektet med en (2 og enkel

Betydning og bruk

kvinne som ektefellen har dødd fra;
jamfør enkemann
Eksempel
  • bli tidlig enke;
  • mange kvinnelige alderspensjonister er enker