Bokmålsordboka
røykelov, røkelov
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røkelov | røkeloven | røkelover | røkelovene |
| en røykelov | røykeloven | røykelover | røykelovene |
Betydning og bruk
lov (1, 1) som regulerer hvor det er lov å røyke (2)
Eksempel
- landet har fått en ny, streng røykelov