Bokmålsordboka
firehjuling, firhjuling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en firehjuling | firehjulingen | firehjulinger | firehjulingene |
| en firhjuling | firhjulingen | firhjulinger | firhjulingene |
Betydning og bruk
lite, åpent, terrenggående kjøretøy med fire hjul;
jamfør ATV
Eksempel
- hjelpekorpset bruker firehjulinger om sommeren