Bokmålsordboka
fôrku, forku
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forku | forkuen | forkuer | forkuene |
| en fôrku | fôrkuen | fôrkuer | fôrkuene | |
| en forku | forkuen | forkyr | forkyrne | |
| en fôrku | fôrkuen | fôrkyr | fôrkyrne | |
| hunkjønn | ei/en forku | forkua | forkuer | forkuene |
| ei/en fôrku | fôrkua | fôrkuer | fôrkuene | |
| ei/en forku | forkua | forkyr | forkyrne | |
| ei/en fôrku | fôrkua | fôrkyr | fôrkyrne | |
Betydning og bruk
ku som er satt bort til fôring