Bokmålsordboka
ruskjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ruskjøring | ruskjøringen | ruskjøringer | ruskjøringene |
| hunkjønn | ei/en ruskjøring | ruskjøringa | ||
Betydning og bruk
det å kjøre bil eller lignende i ruset tilstand