Bokmålsordboka
reinhud
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en reinhud | reinhuden | reinhuder | reinhudene |
| hunkjønn | ei/en reinhud | reinhuda | ||
Betydning og bruk
hud (2) fra rein