Bokmålsordboka
rensekum
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rensekum | rensekummen | rensekummer | rensekummene |
Betydning og bruk
kum (1) der partikler i (kloakk)vann siger til bunnen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rensekum | rensekummen | rensekummer | rensekummene |