Bokmålsordboka
riming 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en riming | rimingen | riminger | rimingene |
| hunkjønn | ei/en riming | riminga | ||
Opphav
av rime (1Betydning og bruk
det at det danner seg rim
Eksempel
- riming på terrassen