Bokmålsordboka
snakkis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en snakkis | snakkisen | snakkiser | snakkisene |
Opphav
fra svensk; jamfør -isBetydning og bruk
noe eller noen en snakker om
Eksempel
- boka er blitt en snakkis;
- gjett hvem som ble kveldens snakkis!