Bokmålsordboka
ordbøyning, ordbøying
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ordbøying | ordbøyingen | ordbøyinger | ordbøyingene |
en ordbøyning | ordbøyningen | ordbøyninger | ordbøyningene | |
hunkjønn | ei/en ordbøying | ordbøyinga | ordbøyinger | ordbøyingene |
ei/en ordbøyning | ordbøyninga | ordbøyninger | ordbøyningene |