Bokmålsordboka
overtolke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overtolke | overtolker | overtolka | har overtolka | overtolk! |
| overtolket | har overtolket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overtolka + substantiv | overtolka + substantiv | den/det overtolka + substantiv | overtolka + substantiv | overtolkende |
| overtolket + substantiv | overtolket + substantiv | den/det overtolkede + substantiv | overtolkede + substantiv | |
| den/det overtolkete + substantiv | overtolkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
legge for mye i en tekst eller et utsagn;
Eksempel
- hun var kanskje feiltolket eller overtolket