Bokmålsordboka
påbudt, påbydd
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
påbudt | påbudt | påbudte | påbudte |
påbydd | påbydd | påbydde | påbydde |
Opphav
av påbyBetydning og bruk
som må følge visse regler
Eksempel
- påbudt kjøreretning
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
påbudt | påbudt | påbudte | påbudte |
påbydd | påbydd | påbydde | påbydde |