Bokmålsordboka
selvoppfyllende, sjøloppfyllende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvoppfyllende | selvoppfyllende | selvoppfyllende | selvoppfyllende |
| sjøloppfyllende | sjøloppfyllende | sjøloppfyllende | sjøloppfyllende |
Betydning og bruk
som går i oppfyllelse uten påvirkning utenfra
Faste uttrykk
- selvoppfyllende profetidet at forventninger til at noe bestemt skal skje, medvirker til at det faktisk skjer