Bokmålsordboka
verdslighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en verdslighet | verdsligheten | verdsligheter | verdslighetene |
hunkjønn | ei/en verdslighet | verdsligheta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en verdslighet | verdsligheten | verdsligheter | verdslighetene |
hunkjønn | ei/en verdslighet | verdsligheta |