Bokmålsordboka
påmønstre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påmønstre | påmønstrer | påmønstra | har påmønstra | påmønstr!påmønstre! |
| påmønstret | har påmønstret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påmønstra + substantiv | påmønstra + substantiv | den/det påmønstra + substantiv | påmønstra + substantiv | påmønstrende |
| påmønstret + substantiv | påmønstret + substantiv | den/det påmønstrede + substantiv | påmønstrede + substantiv | |
| den/det påmønstrete + substantiv | påmønstrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- være påmønstret som matros