Bokmålsordboka
emittere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å emittere | emitterer | emitterte | har emittert | emitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| emittert + substantiv | emittert + substantiv | den/det emitterte + substantiv | emitterte + substantiv | emitterende |
Opphav
av latin ex ‘ut av’ og mittere ‘sende’Betydning og bruk
- sende ut, for eksempel elektroner
- utstede verdipapirer eller pengesedler