Bokmålsordboka
selvbetjent, sjølbetjent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvbetjent | selvbetjent | selvbetjente | selvbetjente |
| sjølbetjent | sjølbetjent | sjølbetjente | sjølbetjente |
Betydning og bruk
som en betjener selv;
som ikke har ansatte som hjelper en
Eksempel
- vi betalte varene i en selvbetjent kasse;
- de bodde på en selvbetjent turisthytte