Bokmålsordboka
embarkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å embarkere | embarkerer | embarkerte | har embarkert | embarker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| embarkert + substantiv | embarkert + substantiv | den/det embarkerte + substantiv | embarkerte + substantiv | embarkerende |
Opphav
av fransk en ‘i’ og barque ‘skip’Betydning og bruk
- ta om bord;
Eksempel
- embarkere tropper
- gå om bord