Bokmålsordboka
embargo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en embargo | embargoen | embargoer | embargoene |
Opphav
av spansk embargar ‘beslaglegge, hindre, anholde’Betydning og bruk
- det å holde tilbake utenlandsk eiendom, særlig skip og last
- internasjonalt eller statlig forbud mot utførsel av visse varer (til bestemte nasjoner)
Eksempel
- brudd på embargoen;
- heve embargoen