Bokmålsordboka
emballere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å emballere | emballerer | emballerte | har emballert | emballer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| emballert + substantiv | emballert + substantiv | den/det emballerte + substantiv | emballerte + substantiv | emballerende |
Opphav
av fransk en ‘i’ og balle ‘pakke’Betydning og bruk
ha emballasje omkring;
pakke inn
Eksempel
- pakken var godt emballert