Bokmålsordboka
emansipere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å emansipere | emansiperer | emansiperte | har emansipert | emansiper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| emansipert + substantiv | emansipert + substantiv | den/det emansiperte + substantiv | emansiperte + substantiv | emansiperende |
Opphav
av latin ex ‘ut av’, manus ‘hånd’ og capere ‘ta’Betydning og bruk
frigjøre fra undertrykkelse eller fordommer;
gjøre uavhengig og selvstendig
- brukt som adjektiv
- emansiperte kvinner