Bokmålsordboka
elskling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en elskling | elsklingen | elsklinger | elsklingene |
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
brukt i tiltale til kjæreste;
Eksempel
- velkommen hjem, elskling